Når du bestiller meg som fotograf, hører jeg på deres ønsker. Etter vielsen kan vi gjerne stoppe opp på deres yndlingsplass og ta bilder i fred og ro, før turen går videre til festen med gjester, god mat, taler, dans og bryllupskake.

Dokumentarfoto under vielse og på kirketrapp, Marianne + Espen

Ta en titt på min liste med priser og fotoalternativer, og kontakt meg dersom du har egne ønsker og spørsmål.

Det viktigste er å ikke ta seg selv for høytidelig, for i det du begynner å tenke på alt som kan gå galt, er det faktisk stor sannsynlighet for at du begynner å få uønskede nervøse rykninger i ansiktet, samtidig som armer og ben stivner. Det er aldri heldig, så pust rolig og husk at de dårlige bildene kan slettes.

Hos fotografen
Det siste du ønsker deg er nok en fotograf som sier “gjør hva du vil”, siden du ikke aner hva som skal til. Gode råd fra en dyktig fotograf er gjerne redningen som får deg til å slappe av. Når fotografen har blitt enig med deg om hva dere vil uttrykke i bildene, kan fotografen komme med tips om hvor armer og ben bør plasseres, og hvor blikket ditt bør fokuseres – du kan tross alt ikke se deg selv fra fotografens vinkel, så disse rådene som kommer underveis er verdifulle. Du kan også øve deg litt foran speilet så du føler at du har mer kontroll, men pass opp så du ikke ser stiv og tilgjort ut. Ofte blir de spontane bildene, der du for ett øyeblikk glemmer at du blir fotografert, aller best.

Hverdagsbilder
Dersom det er snakk om bilder som tas i hverdagslige settinger, kan det være lurt å ikke tenke så mye over att kameraet er der: slapp av og vær deg selv! Det er ikke nødvendigvis ett krav at du må se inn i kameraet, om ikke svigermoren din insisterer…

Vi lever i en verden med digitale kameraer, der du kan ta ett par hundre bilder for å finne dine gode vinkler og uttrykk, og lære av dine uheldige øyeblikk… Og om du skulle være totalt missfornøyd med alle bildene av deg selv den ene gangen, så kan du heller ta det med godt humør og tenke at neste gang kan det ihvertfall ikke bli værre.

Hent inspirasjon
Finn ett magasin eller en fotobok, og se hvordan menneskene blir fremstilt. Finn noen bilder du liker. Studer hvordan personen former kroppen sin, hvordan hodet beveges og hvor blikket er festet. Se på hva slags klær de har på, og hvordan håret ligger. Legg også merke til hvor bildet er tatt, i studio, i byen eller i naturen. Er lyset sterkt med kraftige skygger eller dust som ved morgendis? Hent inspirasjon fra bildene, og lær av det du ser.

Lykke til!

De siste månedene har jeg og min mann pusset opp ett gammelt hus i Nannestad, og til våren satser vi på å flytte inn. Etterhvert vil det bli muligheter for å få fotografering og å delta på makeup- og fotokurs i vårt nye hjem. Velkommen!

Ønsker du studiofotografering i Oslo, kommer jeg fremdeles til å leie meg inn ved Cyan Studio, etter avtale.

Jeg tar gjerne oppdrag på location, i Oslo, Akershus, Østfold, eller for den saks skyld i hele landet. Send meg en mail eller ring, så finner vi frem til en god løsning!

Pål Henrik Ekern er en linsebasert kunstner som for øyeblikket holder til i Storbritannia og tematikken i arbeidene hans kretser rundt mannlig identitet, kroppslig representasjon og fragmentasjon.

I utstillingsserien Divisjoner forsøker fotografen å gi en ny vinkling til hvordan mannskroppen tradisjonelt representeres. Dette er gjort gjennom en serie synlig manipulerte portretter, satt sammen av en rekke makrobilder, og resultatet er at de fotograferte kroppene fremstår som en blanding av skulpturer og en groteske karikaturer.

Han avslutter sin grad i fotografi ved Swansea Metropolitan University i 2011 og har tidligere stil ut bildene sine plant annet i Y Lle Gallery og Grand Theatre i Swansea, samt i Gower Arts, og skal i løpet av 2011 være en del av en stor omreisende britisk utstilling kalt Self-Portrait as Mirror, Self-Portrait as Soul, arrangert av organisasjonen The Photographic Angle.
Cyan :galleri viser siste helg i april Pål Henrik Ekern sin første soloutstilling i Norge.

Vernissage og fest: Cyan studio, 29. april kl 18-23
Åpent lørdag og søndag 30.mars-1. mai kl 12-18

Villafranca arbeider innenfor den tradisjonelle dokumentarsjangeren med internasjonale nyhetsbyråer som kunder. Fotografen bor og jobber på Filippinene og har fotografert livet til beboerne av det kriminelt belastede slumområdet Baseco i Manila over lengre tid.

Utstillingen viser bilder av hverdag og familieliv til medlemmer av CMC – Chinese Mafia Crew portrettert med følelse og nærhet. CMC har forsøkt å frivillig legge bak seg sin fortid som gangstere for å søke etter normale liv uten dop og kriminalitet. Fotografen ble tildelt Ian Parry stipendet for arbeidet med dette prosjektet.
Galleriet bygges om for anledningen og utstillingen monteres i en miljøinstallasjon laget av
Mari Anne Hypher, Caroline P.A. Lervaag og Mathilde Jenssen fra Westerdals scenografi og event – studier

Vernissage og fest 25. mars kl 18-23
Åpent lørdag og søndag 26-27. mars kl 12-18